Ensomhet...

Ensomheten kan være hard å takle. Hvordan gjør man det? Følelsen av å være ensom har vært med meg igjennom 2/3 deler av livet mitt. Å det synes jeg er veldig vanskelig å forholde seg til. For en tid tilbake traff jeg en mann, har var alt jeg kunne tenke meg. Men så ville han ikke mer. Jeg hadde det så bra sammen med han, han gav med lyspunkt i livet, han gjorde hverdagen lettere å leve og jeg var lykkelig. Lykkelig - det er det lenge siden jeg har vært, jeg hadde glemt hvordan det føltes. Men det var en kortvarig lykke for min del. Det å kjenne på at livet mitt var komplett og fantastisk for en stund, for så å bli fratatt det igjen, det er vanskelig. 

For nå er jeg mer ensom enn jeg noen gang har vært. Jeg trives ikke i eget sellskap lengre, jeg sover dårligere alene enn noen gang - og jeg elsket å sove alene. Jeg vet at kjærlighetssorg går over, men mens det pågår og tiden leger sårene er det så forferdelig vondt. Man vil så gjerne ha det man hadde og være lykkelig igjen. 

Nesten alle mine venner har kjæreste eller barn, eller begge deler. De har noen å dele hverdagen med, de har noen å dele de små gleder med. Mens jeg har bare meg selv. Såklart unner jeg mine venner alt det fine livet har å by på, men jeg synes det er sårt å se på det de har, og jeg ikke har det. Og hvordan skal man si det til vennene sine? Kan man snakke om det? Hvordan snakker man om det? For meg blir det en slags sorg. Det er vanskelig å beskrive det, men jeg tror at det er flere der ute, og du vet hvordan det er. Jeg skulle så gjerne ønske du ikke har det som meg, for jeg unner ingen å være ensom. 

Jeg prøver hver dag å se lyst på livet, ta en dag av gangen, men det er ikke alltid like lett. De fleste dagene til nå har jeg ikke kommet meg ut av huset på grunn av at jeg har det vanskelig. Jeg har trodd at jeg har hatt depresjon, en diagnose jeg fikk av legen - så det har nok vært reelt. Men i møte med min nye psykolog, når vi har gått gjennom livet mitt, har vi funnet ut at det jeg sliter mest med er ensomheten og frykten for å miste menneskene som er en del av livet mitt. Jeg har problemer med relasjoner, knytter meg ikke til mennesker i frykt for at de kommer til å bli borte før eller siden. 

Jeg har vel, kanskje, innsett at ensomheten er det bare jeg som kan gjøre noe med. En mann kan kanskje ikke gjøre meg mindre ensom, om jeg ikke tar tak i grunnen som gjør meg ensom. Jeg må bli lykkelig med meg selv først og fremst. Ta ett oppgjør med fortiden min, lege den og alle sårene som er der. Å det tror jeg kan være en lang og vanskelig prosess. Men jeg håper psykologen min kan hjelpe meg med dette, hvis ikke vet jeg ikke hva jeg gjør. 

Som de sier: det fins flere fisk i havet. 

Psykisk helse og uhelse.

Man finner mennesker med psykiske lidelser overalt hvor man ferdes. Men hvordan kan man vite at mennesker sliter med en psykisk lidelse og hvordan bør man opptre rundt disse menneskene? Det er ikke lette spørsmål å svare på, og jeg tror ikke det finnes noen fasit svar på det heller. 

Di siste årene har jeg selv slitt med psykisk lidelse, ikke i alvorlig grad, men i stor nok grad til at livet mitt har blitt snudd på hodet. Jeg kjenner ikke meg selv igjen og vet ikke hvordan jeg skal holde hodet over vannet alltid. 

Alle kjenner en som sliter med en psykisk lidelse, i Norge er det faktisk ca. 800.000 mennesker som sliter til en hver tid, og som kan ha behov for hjelp. Jeg er i denne kategorien, og får heldigvis hjelp. Jeg har gått til behandling nå i snart 2 år, og det har hjulpet meg mye, men jeg er langt fra i mål. 

Psykiske lidelser kan komme plutselig, eller de kan komme over tid. Det å ha en psykisk lidelse kan føles veldig stigmatiserende, kan preges av lav status og fordomsfullhet. Det kan være vanskelig å søke hjelp, og være vanskelig å se selv gjennom andres øyne og innse at man trenger hjelp. 

Jeg synes selv jeg er heldig som nå studerer og kan lære mer om andres og min egen psykiske helse. I en av fagbøkene mine fant jeg et fint avsnitt som hjalp meg å forstå litt mer av det jeg går igjennom. 

"Hvis man betrakter psykisk uhelse som befinner seg i en glidende overgang fra psykisk helse, kan man få en forståelse som ligger nært inntil den "folkelige" oppfatning. Ut fra en slik forståelse vil psykisk uhelse blant annet komme som resultat av dårlig selvtillitt og angst. Er man særlig sårbar skal det lite til før man opplever at helsen omgjøres til uhelse. Når man sliter med psykiske problemer blir livet uforutsigbart fordi man ikke vet hvordan situasjonen er om for eksempel en måned. Derfor blir det vanskelig å planlegge i livet og være virksom i hverdagen. Å ha psykisk uhelse kan innebære en livsfølelse preget av annerledeshet og opplevelse av indre smerte. Men pyskisk uhelse kan også medføre kroppslig smerte, og når den psykiske uhelsen blir omfattende, kan det lede til at grunnleggende fysiske behov ikke dekkes og kan dermed medføre kroppslig forfall. Uhelsen preges av at man opplever å ikke mestre livet og hverdagen, det vil si at man ikke har kontroll. Det som bygger opp under uhelsen er resignasjonen, følelsen og angst for det nye", dette er skrevet av Jan Kåre Hummelvoll i boken Helt - ikke stykkevis og delt. 

Når jeg leste disse ordene fikk jeg en litt bedre forståelse for min egen situasjon og kjenner meg igjen i alt som står skrevet, men jeg kan også forstå bedre hvordan andre som sliter med psykiske lidelser har det, for vi alle sliter med forskjellige ting i større eller mindre grad. Når jeg har dårlige perioder låser jeg meg inne og vil ikke ha kontakt med omverdnen, rett og slett isolerer meg. Jeg vet at det ikke er bra eller sunt for meg, men jeg klarer eller vil ikke være sammen med andre. Selv synes jeg det er vanskelig å vite hvordan jeg skal opptre rundt andre mennesker, og jeg kan tenke meg at de også synes det er vanskelig å vite hvordan de skal opptre rundt meg. Om man ikke har erfaringer med mennesker som sliter psykisk er det ikke lett å vite hva man skal og ikke skal si. 

Jeg håper at vi kan bli litt bedre på å inkuldere hverandre i fellesskapet, psykisk lidelse eller ei.
God helg fra meg!

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Januar 2017
dreamchaser

dreamchaser

29, Lenvik

Do what you can, with what you have, where you are.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits